Lastetrening

Her ser du forskjellige klipp av lastetreningen vi gjør på gården.
Klippene er uredigerte for å vise alt vi gjør. Spørsmål og svar om klippene er nederst på siden.


For meg er det stor forskjell på lasting og lastetrening. Treningen handler om få hesten til å være komfortabel med hengeren i første rekke, deretter så handler den om å få hesten til å laste på kommando. Når hesten er helt OK med å stå på hengeren begynner vi å stenge den inne (som vi viser med Theas hest Carisma).

Dette er en prosess som tar tid, men samtidig går det også ganske raskt; ingen av disse hestene har vært trent på dette mye (vi har ikke egen henger her på gården så vi benytter bare anledningen om vi har en henger tilgjengelig). Lasting; vel, dette er noe vi kan gjøre når hesten er trent til å laste.

Lastingen er lett; vi leier hesten til hengeren, tar den inn og stenger bak før vi kjører. Dette forutsetter at hesten er trent. To forskjellige ting med andre ord. Jeg mener at man skal trene på lasting når man IKKE skal avgårde med hesten, og den dagen hesten skal lastes bør man ha trent såpass at både eier og hest vet at dette ikke kommer til å være noe problem i det hele tatt.

Det er så mye lettere å trene hesten til å bli flink til å laste om man legger litt tid på å få dette til å bli en positiv opplevelse for den. Dessuten, det går fint an å gjøre dette til en hyggelig trening for menneskene også, det er ikke bare hester som forbinder lasting med stress.
Disse klippene ble først publisert i forumet mitt, og der fikk jeg en del spørsmål som jeg svarte på. Svaret mitt kommer her:


Takker og bukker for rosen, Lena
og jeg skal se om jeg kan gi noen svar her, men først et lite spørsmål til deg... Du skrev
... där du/ni ger positiv förstärkning vid rätt tillfällen!!
Det vill säga när hästen är riktigt lugn/rolig och avslappnad och positivt inställd...
Ofta när man ser last träning, så försöker man ge hästen ros eller lugna den när den är som mest stressad, vilket oftast bara förstärker rädslan och stressen...
Kan du forklare hva du mener? for du kan ikke mene at om man prøver å roe ned en stresset hest som blir den mer redd og stresset?
Hur ser transporten ut invändigt? Är mellanväggen borttagen? Den främre bommen, är den borta när ni går ut genom sidodörren eller sitter den kvar?



Vi tar ut skilleveggen når vi trener. Først når hesten er lett å få på, få til å bli stående, ikke har noe imot at vi stenger bak og ellers ikke har noen problemer begynner vi med skilleveggen. Og, når det fungerer like godt som uten veggen (og hesten kan stå på begge sider) begynner vi å ta inn hest nr. 2. Dette høres ut som om det handler om en lang prosess, men det trenger det ikke å være; det viktigste er at vi sjekker, steg for steg, at hesten er OK før vi går videre til neste del. Om hesten sier;
ja, men dette er da ikke noe problem! Ja, da går vi videre. Om hesten sier; Hmm... nei, dette er jeg ikke helt sikker på om jeg liker... vel, da må vi holde på litt lenger på det stadiet før vi kan gå videre. Skulle vi gå videre da vil vi få en hest som blir mindre positiv til lasting, og i så fall handler det om "anti-lastetrening".

Bommen foran er på. Mest fordi den ikke går å ta av. Også fordi det ellers kan hende at hesten prøver å gå ut foran, og det er ikke lurt på en henger som ikke er laget for det. Ulempen er at vi da ikke kan sette bøtten med mat på gulvet foran; i så fall vil hesten ta hodet under bommen, og da skjer det fort at den løfter hodet; skaller i bommen og blir redd. Dette er derfor den viktigste grunnen til at vi har en som står foran og gir hesten godbiter. I hengere som er laget med et sted å gi dem mat foran slik at hesten ikke får hodet under bommen trenger vi ikke noen til å stå foran i hengeren.

Om hästen vill gå ut när du/ni står utanför sido dörren och får lite bråttom, släpper du ut linan då? Helt och hållet eller försöker du följa efter?
Eller har du tränat så att hästen står helt komfortabelt inne i transporten med sällskap (människa) ett antal gånger först innan steget ut genom sidodörren kommer?



Vi trener dem slik at de er helt komfortable inne i hengeren før vi går ut. Det kommer litt ann på transportens konstruksjon også som jeg skrev over. Kan jeg legge maten foran slik at hesten når den uten å ta hodet under bommen så vil jeg gå ut av transporten bak istedet. Men, OM det skulle skje at hesten vil ut og jeg har gått ut sidedøren så vil jeg bare slippe ut på linen. Og denne er så lang at hesten kan gå helt ut uten at jeg trenger å slippe tauet. Her igjen kommer det litt an på; er vi to stykker så vil en stå bak eller inne i transporten og kan da ta tak i tauet. Dette ville bli vanskelig om hesten stormer fort ut, men det har enda ikke skjedd; om vi trener slik at hesten er positiv og lar den gå inn i sitt tempo, så ruser den ikke ut.

Du vill få hästen att göra lite flyttövningar innan du bestämt går rakt in i transporten. Är det något du tränat på innan? Jag menar flytta framdel, bakdel, backa rakt och så...?


Leieøvelser er en stor del av forberedelsene før lasting. Det er dessuten forberedelse for oppbinding, noe hesten også må kunne før vi kan reise noe sted med den i transporten. Når hesten kan leie og den er glad i å trene lasting og gjerne vil gå inn av seg selv, begynner vi å be hesten om å gå inn på kommando. Denne fasen ser man best i det første klippet med Carisma. Hun er overivrig etter å laste, men ikke flink til å vente på kommando. Disse leieøvelsene må derfor skje i nærheten av transporten også, selv om hesten kan leie godt fra før. Det morsomme er at vi da kan bruke lasting som belønning når hesten er flink til leieøvelsene. Igjen, se klippet med Carisma, når hun er flink lar jeg henne gå inn i hengeren.

En annen vesentlig del i lastetreningen er å lære dem å laste AV. Dette begynner vi å trene på før vi laster dem PÅ. Huh? sa du? Jeg lar ikke hestene gå lenger inn enn jeg vet at de klarer å rygge pent ut. I begynnelsen betyr dette at jeg laster bare frambena opp og ned av lemmen. helt til hesten er OK med begge retninger. Så lar jeg den gå et par skritt lenger opp på lemmen. Om hesten går ned fra lemmen med Laaaange steg er den ikke klar for å gå videre. Den må lære seg å gå ned med små og rolige skritt. Dette er viktig om vi skal laste av en hest og lemmen har blitt glatt for eksempel. Jeg vil kontrollere farten og steglengden nedover. Dessuten må hesten la meg styre den. Mange hester får lasteproblemer fordi de ned skjevt og faller utenfor lemmen på siden. Kan man styre hesten og bremse den når den går av så kan man unngå dette. Jeg har også sett flere tilfeller av at folk trener unghester til å laste; hestene går ofte rett på (de har ingen dårlige erfaringer enda) og så går de helt inn. Og så skal man få dem av... og det er skummelt for mange hester å rygge nedover; de kan ikke se hvor de går. så de prøver å snu seg for å se... ender opp skjevt og ramler ned fra lemmen på siden. Og, vips har man fått en hest med en negativ erfaring med hengeren. Jeg legger derfor mer vekt på å trene hesten til å laste AV enn å laste PÅ. Å få hesten på er verdens enkleste ting om hesten er positiv til hengeren og synes det er toppen av lykke å laste. Av er vanskeligere for den. Når jeg trener på å rygge ned lemmen så
ber jeg den om å gå ned, men jeg lar den komme opp.

Sätter du på bakbommen innan du lyfter upp hela baklemmen? Antar att du tränat hästen på att ge efter för tryck på bakparten. Hur har du tränat det? Det är ju lite svårt att nå bakpartiet när man står framme hos hästen... Nog för att jag har långa armar, men inte sååå långa...

Nei, jeg begynner å trene på å løfte baklemmen før jeg setter den fast (ref klipp med Carisma). Men jeg tar den ikke helt opp med en gang. jeg tar den opp og ned og opp og ned og opp og ned (og det er aller best med en bråkete lem som knirker og smeller). Personen som står framme med hesten forteller meg om det er OK å gå videre eller ikke. Om hesten vil gå ut når jeg begynner med dette så lar vi den gjøre det. Noen hester er så redde for denne delen at vi må trene denne delen på en annen måte enn hva vi viste i klippene.

Ja, vi trener dem til å gi etter for trykk på bakparten, men i denne sammenhengen er det personen foran som styrer hesten, dvs, om vi trenger et trykk skjer dette forfra. Det som holder hesten inne er at den VIL være inne, og den står med hodet dypt nede i godbitbøtta mens vi holder på med dette. Har man en henger hvor man kan sette fra seg maten inne så kan man gjøre dette alene, men i begynnelsen er det best å være 2 personer når man holder på med akkurat dette. Dessuten er det koseligere å være flere når man lastetrener. Teselskap, eller boller og brusselskap i hengeren er topp. Og, noen må jo være DJ for musikken også


I mange staller med mange folk finnes det et salrom eller lignende hvor folk sitter og skravler sammen. Mange av dem har en kaffetrakter eller lignende og stallfolk bruker ofte en del tid på å prate med hverandre der inne. Og, dette er lurt, en del av kosen med hest er også det sosiale med andre folk med samme interesse. Dessuten kan man kombinere dette med å pusse utstyr osv. Jeg foreslår at man gjør akkurat det samme, bare at man flytter dette ut til hengeren og tar med hestene på kosen. Sett opp stoler ved hengeren, hent kaffen på en termos, ta med utstyr som skal rengjøres, kos dere med sladder og la hesten være med på det sosiale. Gjerne flere hester også
Ikke bare får hesten et godt forhold til transporten, den får oppleve folk når de ikke stiller krav og når de bare koser seg og dette er positivt for hestens forhold til folk generelt. Og så får man pusset utstyr og oppdatert seg på siste nytt samtidig. Enkelt, koselig og effektivt.

Om man har en häst som inte ens kan se en transport förrän den får spader - alltså som blir helt tokig och bara vill fly sin väg - hur gör man då? När man inte ens kan komma i närheten av transporten?


Da går man så nær transporten som hesten klarer og gjør det til et positivt sted å være. Jeg har trent på hengertilvenning på 50 meters avstand; det var der hesten sa at den var redd. Når det var OK å være der flyttet vi oss en meter eller to nærmere (så nær som at hesten sa den synes det var litt skummelt, men til å leve med.)

Dette klippet viser føllet Liberado sammen med mamman Lebrera og pappa Fabuloso. En enkel og hyggelig måte å lære føllet at hengeren er et fint sted å være.

Destinada er 3 år gammel og har vært lastetrent omtrent 10 ganger før. Hun har ikke noe lasteproblem og har heller aldri hatt det tidligere. Treningen er derfor bare for å holde hennes positive holdning til lasting ved like.
Det er Thea, vår praktikant som jobbet her under opptaket som trener sammen med meg.

Lastetreningen av Destinada fortsetter.

Carisma har begynt lastetrening og er veldig motivert til å komme inn i hengeren. Hun er ikke ferdig med treningen siden hun ikke er helt komfortabel med å lukke lemmen, men dette blir bedre for hver treningsøkt. Hun er ikke alltid like lydig og ønsker om å gå inn på hengeren tar noen ganger over. Carisma er Theas (praktikanten som er med i filmen) hest.

Lastetreningen fortsetter.

Torina er den med minst erfaring siden hun er så ung. Dette er hennes tredje lastetrening. Første gangen koste hun seg med mat sammen med mamma Caracola, storesøster Destinada og storebror Famoso.

Den neste gangen var hun alene og vi bad henne om å gå helt inn for første gang. Denne gangen er det nye at hengeren står på et nytt sted, og at hun er alene. Ellers er Torina blitt leid på små turer alene for å bli vant til å være borte fra andre hester og hun er dessuten veldig trygg sammen med oss. Nå prøver vi å få henne til å synes at hengeren er toppen av lykke.

Lastetreningen fortsetter.

Millan er en 4 år gammel svensk halvblodshoppe. Hun er ikke et problem å laste, men kan absolutt bli bedre. Denne hesten hadde vi i trening på gården.

Lastetreningen fortsetter.