Klikkertrening begynte med delfin trening. For omtrent 30 år siden når man begynte å holde delfiner i maritime akvarium visste man ingenting om hva man skulle gjøre for å trene disse dyrene. 

De hentet inn sirkustrenere, var det noen som hadde en sjanse til å lære opp delfinene til å gjøre kunster så var det dem, men dette fungerte ikke. Ingen av de tradisjonelle metodene kunne brukes på et dyr som bare kunne svømme sin vei. De tradisjonelle metodene er til stor del basert på mekaniske hjelpemidler og straff, og dette nyttet ikke med delfinene. 

Dermed innkalte de folk som drev med forskning på adferd og læringspsykologi, og dette var det rette valget! Ved å bruke teoriene til B. F. Skinner om innlæring, og ved å prøve seg frem fikk man snart delfinene til å samarbeide over alle forventninger. 
Dersom du noen gang har sett et delfinshow har du sett klikkertrening i aksjon!

Hvordan gjorde de da de skulle påvirke dem til å utføre kunster på kommando?
Løsningen lå i å gi delfinen en belønning når den gjorde det rette, men også dette bød på et problem. 
Hvordan skulle de fortelle delfinen akkurat hva det var de likte at den gjorde? Man kan kaste en fisk i vannet, men innen delfinen har funnet fisken har den forlengst glemt hva det var den holdt på med som du ville oppmuntre den til å gjenta. De trengte derfor et signal til å fortelle delfinen det øyeblikket den gjorde det rette, og for delfinene brukte man en fløyte. 

Trenerne blåste i fløyten, og kastet så fisken ut i vannet. Det tok ikke lang tid før delfinene ventet å  finne en fisk så fort de hørte fløyten. Dermed hadde de laget en positiv assosiasjon mellom fløyte lyden og maten, og denne assosiasjonen blir i klikkertrening kalt en bro.

Det neste de måtte gjøre var å få delfinen til å forbinde fløytelyden med delfinens oppførsel. En måte de gjorde dette på var å senke en ring ned i vannet. 
Deretter blåste de kun i fløyten (fulgt av en fisk) når delfinen svømte i nærheten av denne ringen, og det tok ikke lang tid før delfinene tilbrakte en god del tid rundt denne ringen.

Dette var det første steget til å lære delfinen at dens oppførsel eller adferd ville kunne få fløytelyden til å komme, fulgt av en belønning. Når dette var etablert var man allerede langt på vei til å kunne lære delfinen avanserte øvelser.

Fløytelyden er signalet som forteller dyret at den har gjort rett, at det den nettopp gjorde vil gjøre at den får en belønning. Klikkertrening innebærer at vi gir dyret en grunn til å ville utføre det vi ber den om å gjøre, fra dyrets synspunkt trener den OSS til å gi den en fisk hver gang den hopper igjennom ringen!

Å bruke mat i forbindelse med trening er ikke noe nytt, det har vært gjort til alle tider. Det nye var å lage et signal som fortalte dyret når belønningen kom til å komme, og i noe så enkelt som dette lå en hel revolusjon innen trening av alle slags dyr!

For at belønning skal fungere i trening må den komme i det øyeblikket dyret gjør det rette. Klarer man det øker sjansen for at dyret gjentar oppførselen i håp om å få en belønning til. 
Problemet er at det vanligvis er vanskelig å gi en belønning i det rette øyeblikket. Det ville være umulig å gi en fisk til en delfin samtidig som den hoppet igjennom ringen, men det er her broen, lyden kommer inn. Lyden kan man lage i det nøyaktige øyeblikket som 
dyret gjør det man liker, og dette forteller dyret ikke bare at en belønning vil komme, men også hva den gjorde som fikk dette til å skje. En annen klar fordel ved å bruke en lyd som et signal er at man kan gi signalet når dyret er på avstand, og til og med når det har ryggen til deg. 

Med hester blir belønning ofte brukt helt feil! Som et eksempel kan vi bruke når man er ute og rir på tur, og hesten er usedvanlig flink til noe. Så fort du kommer hjem gir du derfor hesten noe ekstra godt å spise. Hva er det hesten tror at den ble belønnet for? Det den gjorde rett før den fikk noe godt å spise! Hester lever i nuet og både straff og belønning må skje i nesten samme øyeblikk som hestens adferd forekommer dersom det skal ha noen effekt. Dette er ofte umulig å få gjort med mindre man bruker et signal som en klikkelyd. I eksempelet over har kunne man bruke en klikkerlyd mens man var ute på tur for å fortelle hesten ikke bare at man var fornøyd, men nøyaktig hva det var man likte så godt!

Et annet eksempel på dette er om du skulle lære hesten å gjøre et changement (galoppbytte). I det øyeblikket hesten byttet galopp kunne du gi den et klikk, og dermed fortelle hesten at det er DETTE jeg ville. Det ville være umulig for deg å gi hesten en godbit i akkurat det øyeblikket! At godbiten kommer siden er ikke noe problem, det er tidspunket for lyden som er det vesentlige, ikke belønningen, når hesten først har fått lære hva klikkelyden betyr.